svelge
Norsk
redigerVerb
redigersvelge (bokmål/riksmål)
- sende noe i munnen nedover halsen
- (overført) godta, akseptere, spesielt om noe vondt eller bittert
- svelge sannheten
Andre former
rediger- svelgje (bokmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å svelge | svelger | svelga | har svelga | svelg | svelgende | svelges | (bokmål)
|
å svelge | svelger | svelget | har svelget | svelg | svelgende | svelges | (bokmål/riksmål) |