studere
Norsk
redigerVerb
redigerstudere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lære, sette seg grundig inn i eller fordype seg i ett emne
- (utdanning) ta høyere utdanning, spesielt på universitet eller høyskole
- Han studerer språk på Blindern.
- (utdanning) ta høyere utdanning, spesielt på universitet eller høyskole
- lære mer om et bestemt spørsmål, se nøye på, observere, granske
- Hun studerte reiseruten før hun satte seg bak rattet.
- Han studerte diamanten før han ga en vurdering.
Uttale
redigerEtymologi
redigerAv latin studere («strebe etter, beflitte seg på») via norrønt studera [1][2][3].
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å studere, studera | studerer | studerte | har studert | studer, studere, studera | studerande | studerast | (nynorsk) |
å studere | studerer | studerte | har studert | studer | studerende | studeres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerta høyere utdanning
|
observere, granske
|
|
tenke hardt, gruble
|
|
Dansk
redigerVerb
redigerstudere
Uttale
redigerEtymologi
redigerAv latin studere («strebe etter, beflitte seg på») [4][5][6]
- ↑ «studere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- ↑ «studere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- ↑ studere i online-utgaven av Den Danske Ordbog.
- ↑ studere i online-utgaven av Den Danske Ordbog.
- ↑ «studere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- ↑ «studere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).