strande
Norsk
redigerVerb
redigerstrande (bokmål/riksmål/nynorsk)
- seile eller bli skyllet opp på så lavt vann at man sitter fast og ikke kan komme videre
- (overf.) mislykkes
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å strande, stranda | strandar | stranda | har stranda | strand, strande, stranda | strandande | strandast | (nynorsk)
|
å strande | strander | stranda | har stranda | strand | strandende | strandes | (bokmål)
|
å strande | strander | strandet | har strandet | strand | strandende | strandes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerdrive på land
Referanser
rediger- «strande» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «strande» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
redigerVerb
redigerstrande