straffedom
Norsk
redigerSubstantiv
redigerstraffedom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- straff fastsatt av domstol eller annen dømmende instans
- En storm av malt pepper ville være fryktelig å komme ut for, en rent overjordisk straffedom, tenker han, mens han tørker bort krydderet med den fuktige kluten. – Vente og ikke se: historier, Tor Ulven, 1994
- En storm av malt pepper ville være fryktelig å komme ut for, en rent overjordisk straffedom, tenker han, mens han tørker bort krydderet med den fuktige kluten.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein straffedom | straffedommen | straffedommar | straffedommane | (nynorsk) |
en straffedom | straffedommen | straffedommer | straffedommene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser
rediger- «straffedom» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «straffedom» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.