En spring utført i messing.

Substantiv

rediger

spring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Endestykke av vannrør med tappekran.
  2. (foreldet) sprang
    krumspringutspring

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein spring springen springar springane (nynorsk)
en spring springen springer springene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

spring (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av springe



Afrikaans

rediger

om te spring (fortid: gespring)

  1. hoppe



Substantiv

rediger

spring n

  1. hopp, sprang



Engelsk

rediger

Substantiv

rediger

spring (flertall: springs)

  1. vår (årstid)
  2. kilde
  3. fjær
  4. (slang) ereksjon

Uttale

rediger
enPR: sprĭng, IPA: /sprɪŋ/, SAMPA: /sprIN/
Lyd (US)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

spring (tredje person entall presens springs, presens partisipp springing, preteritum sprang, perfektum partisipp sprung)

  1. Å starte å eksistere.
  2. Å hoppe.
  3. (slang) Å løslate eller sette fri, f.eks. fra fengsel.

Etymologi

rediger
Fra gammelengelsk springan.



  1. Imperativ av springen.