sprett
Norsk rediger
Substantiv rediger
sprett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- elastisitet
- (spøkef.) en liten og spinkel gutt eller mann, gjerne også spretten og sprek
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
(spretten person) spirrevipp
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein sprett | spretten | sprettar | sprettane | (nynorsk) |
| en sprett | spretten | spretter | sprettene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Oversettelser rediger
elastisitet
|
|
Substantiv rediger
sprett m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)
- hopp, stuss
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
(spretten person) spirrevipp
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en sprett | spretten | spretter | sprettene | (bokmål/riksmål) |
| sprett | sprettet | sprett | sprettene | (bokmål/riksmål) |
| ein sprett | spretten | sprettar | sprettane | (nynorsk) |
| eit sprett | sprettet | sprett | spretta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
stuss