sprøyte

Norsk

Substantiv

sprøyte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Et redskap bestående av et stempel i en sylinder, som presser en væske eller en gass ut gjennom en liten åpning (f.eks. ved en nål). Brukes for å overføre substanset til eller fra ellers utilgjengelige steder; ofte brukt på menneskekroppen.

Uttale

(Nord-Trøndelag) ['spɾøy.tɛ]

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei sprøyte	sprøyta	sprøyter	sprøytene	(bokmål/nynorsk)
sprøyte	sprøyten	sprøyter	sprøytene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• injeksjon

Oversettelser

Redskap av sylinder og stempel, der gass/væske presses ut gjennom en liten åpning

engelsk: syringe en(en)

svensk: spruta sv(sv) c tysk: Spritze de(de) f

Verb

sprøyte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å tilføre (sende ut) et stoff i form av væske, f.eks. insektsgift, maling, el.

Uttale

(Nord-Trøndelag) ['spɾøyt] (Infinitiv)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å sprøyte, sprøyta	sprøytar	sprøyta	har sprøyta	sprøyt, sprøyte, sprøyta	sprøytande	sprøytast	(nynorsk)
å sprøyte	sprøyter	sprøyta	har sprøyta	sprøyt, sprøyte	sprøytende	sprøytes	(bokmål)
å sprøyte	sprøyter	sprøytet	har sprøytet	sprøyt, sprøyte	sprøytende	sprøytes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: syringe en(en), spray en(en), squirt en(en), inject en(en), spurt en(en)

svensk: spruta sv(sv), bespruta sv(sv) tysk: spritzen de(de), bespritzen de(de)