språkøre
Norsk rediger
Substantiv rediger
språkøre n (bokmål/riksmål)
- (i fast uttrykk) ha en evne til å raskt å lære seg fremmedspråk; ha sans for hva som er riktig eller godt språk
- Du har jammen godt språkøre.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Andre former rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(et) språkøre | språkøret | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
fornemmelse for godt språk
|
|