spilling

Norsk

Substantiv

spilling m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å spille, være med i en lek eller sport
2. det å spille, være med på et spill
   • Som på slutten av 60årene da drikkingen og spillingen på hester kom ut av kontroll, og han nær hadde mistet hele lastebilvirksomheten om ikke jeg hadde betalt spillegjelden hans. 
     – Rødstrupe, Jo Nesbø
3. det å spille, opptreden
4. det å spille, traktering av et musikkinstrument
   • Gjennomsnittselevene hadde 1382 timer spilling og øving på førsteinstrumentet sitt før de begynte på musikkskolen, mot 615 timer for de eksepsjonelle elevene, som ventet til senere med å konsentrere seg om ett instrument og trappe opp øvingen. 
     – Idrettsgenet: Vitenskapen bak store idrettsprestasjoner, David Epstein
5. det å spille, det å glitre eller funkle

Andre former

• speling (nynorsk)
• spelling (bokmål)

Etymologi

spille + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en spilling	spillingen	spillinger	spillingene	(bokmål/riksmål)
spilling	spillinga	spillinger	spillingene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

• prøvespilling

Substantiv 2

spilling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å spille, det å kaste bort noe
2. det å spille, sløsing

Etymologi

spille + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en spilling	spillingen	spillinger	spillingene	(bokmål/riksmål)
spilling	spillinga	spillinger	spillingene	(bokmål/riksmål)
ei spilling	spillinga	spillingar	spillingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

---

Engelsk

Substantiv

spilling (tellelig og utellelig; flertall spillings)

1. det å søle væske eller partikler; søling
2. det som er sølt ut etter ovenstående

Verb

spilling

1. presens partisipp av spill