spiller

Norsk

Substantiv

spiller m (bokmål), c (riksmål)

1. person som deltar i et spill

Andre former

• spelar (nynorsk)
• speller (bokmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
spiller	spilleren	spillere	spillerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: spiller da(da) c engelsk: player en(en) fransk: joueur fr(fr) m, joueuse fr(fr) f

polsk: gracz pl(pl) m svensk: spelare sv(sv) c tysk: Spieler de(de) m, Spielerin de(de) f

Verb

spiller (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av spille