sol-og-vårmann
Norsk
redigerSubstantiv
redigersol-og-vårmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- bedrager som lurer sine ofre inn i et kjærlighetsforhold for å ta deres penger
- I et av sine glimt fra retten tar Hanssen seg tid til å forklare hva en sol-og-vår-mann (i svensk også kalt sol-och-vårare) har for seg: Han lurer kjærlighetstørste kvinner med løfter om kjærlighet, ekteskap og livslang troskap og lopper for saftige pengebeløp. En forslagen type, altså. – «Någon förmögenhet önskvärd», i Aftenposten 18. februar 2011, Finn-Erik Vinje
- I et av sine glimt fra retten tar Hanssen seg tid til å forklare hva en sol-og-vår-mann (i svensk også kalt sol-och-vårare) har for seg: Han lurer kjærlighetstørste kvinner med løfter om kjærlighet, ekteskap og livslang troskap og lopper for saftige pengebeløp. En forslagen type, altså.
Etymologi
redigerFra svensk. Fra en kontaktannonse i 1916 av signaturen «Sol och vår» i avisen Stockholms-Tidningen.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sol-og-vårmann | sol-og-vårmannen | sol-og-vårmenn | sol-og-vårmennene | (nynorsk) |
sol-og-vårmann | sol-og-vårmannen | sol-og-vårmenn | sol-og-vårmennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerromantisk bedrager
|
Referanser
rediger- «sol-og-vårmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sol-og-vårmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).