NorskRediger

SubstantivRediger

offer n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. En som er utsatt for noe negativt (et ransoffer er utsatt for ran, et overgrepsoffer for overgrep)
    Et offer for et brutalt overfall.
  2. Noe man er nødt til å gi avkall på (krig krever store ofre av befolkningen)
    Toppidrett krever mange ofre av utøveren.
  3. Gave til én gud, eller til flere guder.
    Menigheten gir et offer til hedningemisjonen.
    Jesus gav sitt liv som et offer.

EtymologiRediger

Fra norrønt offr.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
offer offeret offer offerene (bokmål/riksmål)
offer offeret ofre ofrene (bokmål/riksmål)
ofra (bokmål/riksmål)
eit offer offeret offer offera (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

ReferanserRediger


EngelskRediger

SubstantivRediger

offer (flertall: offers)

  1. tilbud. bud
  2. anbud
  3. forslag

VerbRediger

offer (tredje person entall presens offers, presens partisipp offering, preteritum og perfektum partisipp offered)

  1. tilby, tilby seg
  2. by
  3. ofre