offer
Norsk
redigerSubstantiv
redigeroffer n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- En som er utsatt for noe negativt (et ransoffer er utsatt for ran, et overgrepsoffer for overgrep)
- Et offer for et brutalt overfall.
- Noe man er nødt til å gi avkall på (krig krever store ofre av befolkningen)
- Toppidrett krever mange ofre av utøveren.
- Gave til én gud, eller til flere guder.
- Menigheten gir et offer til hedningemisjonen.
- Jesus gav sitt liv som et offer.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
offer | offeret | offer | offerene | (bokmål/riksmål) |
offer | offeret | ofre | ofrene | (bokmål/riksmål) |
ofra | (bokmål/riksmål) | |||
eit offer | offeret | offer | offera | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigergave til én gud eller til guder
Referanser
rediger- «offer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «offer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Engelsk
redigerSubstantiv
redigeroffer (flertall: offers)
Verb
redigeroffer (tredje person entall presens offers, presens partisipp offering, preteritum og perfektum partisipp offered)