skrøne
Norsk rediger
Substantiv rediger
skrøne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- usann eller fritt diktet beretning som påstås å være sann
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei skrøne | skrøna | skrøner | skrønene | (bokmål/nynorsk) |
skrøne | skrønen | skrøner | skrønene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
oppdiktet historie
Referanser rediger
- «skrøne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skrøne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).