Norsk rediger

Substantiv rediger

skjøte n (bokmål/riksmål)

  1. Eiendomsdokument.

Andre former rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
skjøte skjøtet skjøter skjøtene (bokmål/riksmål)
skjøte skjøtet skjøter skjøta (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb rediger

skjøte (bokmål/riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Andre former rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å skjøte skjøter skjøtte har skjøtt skjøt skjøtende skjøtes (bokmål/riksmål)

Synonymer rediger

Verb 2 rediger

skjøte (bokmål/riksmål)

  1. Overdra eiendomsrett ved eiendomsdokument (skjøte) til noen.

Andre former rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å skjøte skjøter skjøta har skjøta skjøt skjøtende skjøtes (bokmål)
å skjøte skjøter skjøtte har skjøtt skjøt skjøtende skjøtes bokmål/riksmål