skippertak

Norsk

Substantiv

skippertak n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Plutselig, kortvarig krafttak. Uttrykket kommer fra sjømannstida når man ofte på lange sjøreiser hadde lite å gjøre mesteparten av tida man reiste mens akkurat i de korte tidsrommene når skipet skulle inn i, eller ut av en havn var det masse å gjøre og alle måtte stå på det de var gode for, inkludert skipperen.

Etymologi

Av skipper + tak

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skippertak	skippertaket	skippertak	skippertakene	(bokmål/riksmål)
skippertak	skippertaket	skippertak	skippertaka	(bokmål)
eit skippertak	skippertaket	skippertak	skippertaka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.