NorskRediger

SubstantivRediger

skilt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Oppslag som settes langs veier, stier og lignende for å gi informasjon til de som passerer.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
skilt skiltet skilt skiltene (bokmål/riksmål)
skilt skiltet skilt skilta (bokmål)
eit skilt skiltet skilt skilta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

AdjektivRediger

skilt (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som er skilt.

EtymologiRediger

Perfektum partisipp av skille. Se også skilles.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
skilt skilt skilt skilte skilte (bokmål/riksmål/nynorsk)

VerbRediger

skilt (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av skille

skilt (nynorsk)

  1. bøyningsform av skilje