skilt

Norsk

Substantiv

skilt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. oppslag som settes langs veier, stier og lignende for å gi informasjon til de som passerer

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skilt	skiltet	skilt	skiltene	(bokmål/riksmål)
skilt	skiltet	skilt	skilta	(bokmål)
eit skilt	skiltet	skilt	skilta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

oppslag

dansk: skilt da(da) engelsk: sign en(en) finsk: kyltti fi(fi)

islandsk: skilti is(is) svensk: skylt sv(sv) tysk: Schild de(de)

Adjektiv

skilt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (sivilstatus) som har inngått, og senere avsluttet, ekteskap
2. som er skilt fra noe annet

Etymologi

Perfektum partisipp av skille. Se også skilles.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
skilt	skilt	skilt	skilte	skilte	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

sivilsatus

engelsk: divorced en(en) fransk: divorcé fr(fr) m, divorcée fr(fr) f

italiensk: divorziato it(it) m, divorziata it(it) f

Verb

skilt (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av skille

skilt (nynorsk)

1. bøyningsform av skilje

---

Dansk

Substantiv

skilt n (ubestemt flertall: skilte)

1. skilt

Verb

skilt

1. bøyningsform av skille
2. bøyningsform av skilte

---

Svensk

Adjektiv

skilt

1. intetkjønnsform av skild

Verb

skilt

1. bøyningsform av skilja

Andre former

• skiljt