skilt

Norsk

Substantiv

skilt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Oppslag som settes langs veier, stier og lignende for å gi informasjon til de som passerer.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skilt	skiltet	skilt	skiltene	(bokmål/riksmål)
skilt	skiltet	skilt	skilta	(bokmål)
eit skilt	skiltet	skilt	skilta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

oppslag

engelsk: sign en(en)

svensk: skylt sv(sv)

Adjektiv

skilt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som er skilt.

Etymologi

Perfektum partisipp av skille. Se også skilles.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
skilt	skilt	skilt	skilte	skilte	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Verb

skilt (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av skille

skilt (nynorsk)

1. bøyningsform av skilje