skiløper

Norsk

Substantiv

skiløper m (bokmål), c (riksmål)

1. person som står på ski
   • Vinter og sne
     en skiløper suser av sted,
     i stupbratte løyper så føyka står,
     han tar vare på arven vår. 
     – «Vinter og sne», Sigurd Jansen og Alfred Næss

Andre former

• skiløpar, skiløypar, skilaupar (nynorsk)

Etymologi

ski + løper

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skiløper	skiløperen	skiløpere	skiløperne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som står på ski

engelsk: skier en(en)