sjel
Norsk
redigerSubstantiv
redigersjel m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (religion, filosofi, utellelig) åndelig kraft i et menneske
- menneskes indre, tenkt som et immaterielt vesen
- person
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) sjel | sjela | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
ei sjel | sjela | sjeler | sjelene | (bokmål/nynorsk) |
(en) sjel | sjelen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en sjel | sjelen | sjeler | sjelene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk
redigerAvledede termer
redigerOversettelser
redigeråndelig kraft
menneskets immatrielle indre
metafor på person, menneske