sjøaure

Norsk

Substantiv

sjøaure m (bokmål/nynorsk)

1. aure som begynner livet i en elv, men som siden lever i havet utenom gytesesongen. (lat. Salmo trutta morpha trutta)

Andre former

• sjøørett (bokmål/riksmål)

Etymologi

Sammensetning av sjø + aure

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
sjøaure	sjøauren	sjøaurer	sjøaurene	(bokmål)
ein sjøaure	sjøauren	sjøaurar	sjøaurane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Salmo trutta morpha trutta

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: sea trout en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: reo es(es) m svensk: havsöring sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «sjøaure» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «sjøaure» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).