sjøaure
Norsk rediger
Substantiv rediger
sjøaure m (bokmål/nynorsk)
- aure som begynner livet i en elv, men som siden lever i havet utenom gytesesongen. (lat. Salmo trutta morpha trutta)
Andre former rediger
- sjøørett (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
sjøaure | sjøauren | sjøaurer | sjøaurene | (bokmål) |
ein sjøaure | sjøauren | sjøaurar | sjøaurane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Salmo trutta morpha trutta
Referanser rediger
- «sjøaure» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sjøaure» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).