sjø
Norsk
redigerSubstantiv
redigersjø m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- stor vannmasse omsluttet av landmasse, innsjø
- Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. – Matt. 9, 24, Bibelen
- Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
- del av et større hav
- Han dro hånden til seg og så i det samme at tåken drev lavt over sjøen og dekket mesteparten av utsikten mot øyene. – Sukkerdøden, Unni Lindell
- Han dro hånden til seg og så i det samme at tåken drev lavt over sjøen og dekket mesteparten av utsikten mot øyene.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sjø | sjøen | sjøar | sjøane | (nynorsk) |
en sjø | sjøen | sjøer | sjøene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk
redigerSe også
redigerOversettelser
redigerstor vannmasse omsluttet av landmasse
del av et hav
Referanser
rediger- ↑ «sjø» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.