settepotet
Norsk rediger
Substantiv rediger
settepotet m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- potet, vanligvis med små groer på, som dyrkes utelukkende med det formål å starte en ny potetplante
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en settepotet | settepoteten | settepoteter | settepotetene | (bokmål/riksmål) |
ein settepotet | settepoteten | settepotetar | settepotetane | (nynorsk) |
ei settepotet | settepoteta | settepoteter | settepotetene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
potet som skal settes
|
|
Referanser rediger
- «settepotet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «settepotet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).