servitutt

Wikipedia på bokmål/riksmål: servitutt – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

servitutt m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)

1. (jus) en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen

Etymologi

latin servitus, «slaveri, avhengig stilling»

Synonymer

• bruksrett

Relaterte termer

• negativ servitutt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn/intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en servitutt	servitutten	servitutter	servituttene	(bokmål/riksmål)
servitutt	servituttet	servitutter	servituttene	(bokmål/riksmål)
ein servitutt	servitutten	servituttar	servituttane	(nynorsk)
eit servitutt	servituttet	servitutt	servitutta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser

bruksrett

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: servitut sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «servitutt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «servitutt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).