bruksrett
Wikipedia på bokmål/riksmål: bruksrett – leksikonoppføring |
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbruksrett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- særegen rett en person har til å benytte en gjenstand, en eiendom, eller en del av en eiendom
- Selger gir herved kjøper eksklusiv bruksrett til båtplass.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerRef: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bruksrett | bruksretten | bruksrettar | bruksrettane | (nynorsk) |
en bruksrett | bruksretten | bruksretter | bruksrettene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |