sentral
Norsk
redigerAdjektiv
redigersentral (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som er i sentrum av noe (f.eks. en by)
- som er viktig
- (i norsk sammenheng) Der man tar med hele landet på noe, i motsetning til lokalt.
- Skriftlige eksamener rettes sentralt, mens muntlige sensureres lokalt.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
sentral | sentral | sentralt | sentrale | sentrale | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
redigerSubstantiv
redigersentral m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Institusjon som utgjør sentrum av noe, f.eks. telefonsentral.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sentral | sentralen | sentralar | sentralane | (nynorsk) |
en sentral | sentralen | sentraler | sentralene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |