seig
Norsk
redigerAdjektiv
redigerseig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sammenhengende. men tøyelig og vanskelig å få til å ryke
- tyktflytende
- seig som sirup
- klebrig, som lett fester seg til andre gjenstander og sitter fast
- Hvorfor er du så seig på fingrene?
- (matlaging) ikke mør
- en seig biff
- (matlaging) ikke sprø
- en seig skorpe
- utholdende, iherdig
- Han er ikke så sterk, men veldig seig.
- som krever ekstra innsats; langdryg
- Den siste mila var seig; det hadde vært en lang dag, og det gikk stort sett oppover.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
seig | seig | seigt | seige | seige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
seig | seigere | seigest | (bokmål/riksmål) |
seig | seigare | seigast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigertøyelig
|
Referanser
rediger- ↑ «seig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- ↑ «seig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
redigerseig (bokmål/nynorsk)
- bøyningsform av sige