satellitt
Norsk
redigerSubstantiv
redigersatellitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kunstig himmellegeme
- biplanet til en større planet
- (overført) mindre stat som er politisk og økonomisk avhengig av en større
Uttale
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein satellitt | satellitten | satellittar | satellittane | (nynorsk) |
en satellitt | satellitten | satellitter | satellittene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigersom går i bane rundt planet
liten stat totalt avhengig av en annen
|
Referanser
rediger- «satellitt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «satellitt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).