sammenslåing

Norsk

Substantiv

sammenslåing m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Det å slå (noe) sammen

Andre former

• samanslåing (nynorsk)

Etymologi

Av sammen + slå + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en sammenslåing	sammenslåingen	sammenslåinger	sammenslåingene	(bokmål/riksmål)
sammenslåing	sammenslåinga	sammenslåinger	sammenslåingene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• fusjon

Oversettelser

det å slå noe sammen

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: merger en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: sammanslagning sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «sammenslåing» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «sammenslåing» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).