Substantiv

rediger

sakfører m (bokmål), c (riksmål)

  1. (jus) tidligere betegnelse på advokat; fra 1848 til 1965 brukt som offisiell yrkestittel i Norge

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Sammensatt av sak + fører.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
sakfører sakføreren sakførere sakførerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger