advokat
Norsk rediger
Substantiv rediger
advokat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (yrke) En som har utdannelse i lov og rett, kan gi råd om dette og kan føre saker for domstolene
- I mange land kreves det advokatbevilling for å kunne forsvare en klient i retten.
- En som forsvarer noe ivrig
- Målsakens advokater burde stikke fingeren i jorda.
Etymologi rediger
- Fra gammelfransk avocat, fra latin advocātus, (perfektum partisipp av advocāre («tilkalle»). Fra latin vox stemme.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein advokat | advokaten | advokatar | advokatane | (nynorsk) |
en advokat | advokaten | advokater | advokatene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
utdannet jurist
ivrig talsmann
|
Avledede termer rediger
Referanser rediger
- «advokat» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «advokat» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk rediger
Substantiv rediger
advokat c
- advokat (jurist)
Svensk rediger
Substantiv rediger
advokat c
- advokat (jurist)
Kroatisk rediger
Substantiv rediger
advokat
- advokat