rydding
Norsk
redigerSubstantiv
redigerrydding m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å rydde, sette ting på plass
- det å rydde, ta bort alt av noe
- Vi kan starte med rydding av tomta neste uke.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) rydding | ryddinga | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) rydding | ryddingen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Sammensetninger
redigerdet å ta bort alt av noe