ruste
Norsk rediger
Verb rediger
ruste (bokmål/riksmål/nynorsk)
- at det utvikler seg rust på noe
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ruste, rusta | rustar | rusta | har rusta | rust, ruste, rusta | rustande | rustast | (nynorsk)
|
å ruste | ruster | rusta | har rusta | rust | rustende | rustes | (bokmål)
|
å ruste | ruster | rustet | har rustet | rust | rustende | rustes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
Adjektiv rediger
ruste (nynorsk)
- bøyningsform av rusten