ruste
Norsk
redigerVerb
redigerruste (bokmål/riksmål/nynorsk)
- at det utvikler seg rust på noe
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ruste, rusta | rustar | rusta | har rusta | rust, ruste, rusta | rustande | rustast | (nynorsk)
|
å ruste | ruster | rusta | har rusta | rust | rustende | rustes | (bokmål)
|
å ruste | ruster | rustet | har rustet | rust | rustende | rustes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerAdjektiv
redigerruste (nynorsk)
- bøyningsform av rusten