irre

Norsk

Verb

irre (bokmål/riksmål)

1. (om kobber og kobberlegeringer) få en blågrønn farge som skyldes korrosjon

Andre former

• eire (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å irre	irrer	irra	har irra	irr	irrende	irres	(bokmål)
å irre	irrer	irret	har irret	irr	irrende	irres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

korrodere

dansk: irre da(da) engelsk: verdigris en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ärga sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

irre (bokmål/riksmål)

1. flakke omkring uten plan

Etymologi

Fra tysk irren. Opprinnelig fra latin errō («vandre», «vidvandre», «ta feil») via gammelfransk errer.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å irre	irrer	irra	har irra	irr	irrende	irres	(bokmål)
å irre	irrer	irret	har irret	irr	irrende	irres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

flakke omkring uten plan

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: err en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

irre (nynorsk)

1. erte, terge

Etymologi

Fra nedertysk erren

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å irre, irra	irrar	irra	har irra	irr, irre, irra	irrande	irrast	(nynorsk)

Referanser

• «irre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «irre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.