rist
Norsk
redigerSubstantiv 1
redigerrist m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Flate laget av stenger som festes i kryssende mønster eller av en plate med en mengde hull.
- Når regnvannet rant gjennom rista ble det våte løvet liggende igjen
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei rist | rista | rister | ristene | (bokmål/nynorsk) |
en rist | risten | rister | ristene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
rediger
Substantiv 2
redigerrist n (bokmål), m og f (nynorsk), n (riksmål)
- det å riste
- Alt jeg fikk til svar, var et rist på hodet.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning ({{{reg}}}) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
rist | ristet | rist | ristene | (bokmål/riksmål) |
eit rist | ristet | rist | rista | (nynorsk) |
ein rist | risten | ristar | ristane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |