ridder

Norsk

Substantiv

ridder m (bokmål), c (riksmål)

1. Fra middelalderen, en kriger.
2. Fra i dag, en som har mottatt en spesiell tittel, medalje, med ridder som en del av navnet på denne.

Andre former

• riddar (bokmål/riksmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ridder	ridderen	riddere	ridderne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• rytter
• vasal

Avledede termer

• tempelridder

Oversettelser

Kriger (fra middelalderen)

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: knight en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: chevalier fr(fr) m italiensk: cavaliere it(it) m

nederlandsk: ridder nl(nl) m portugisisk: cavaleiro pt(pt) m russisk: рыцарь ru(ru) m spansk: caballero es(es) m svensk: riddare sv(sv) tysk: Ritter de(de) m

---

Nederlandsk

Substantiv

ridder m (flertall ridders; diminutiv riddertje)

1. ridder

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

• ruiter, vazal
• tempelridder