Substantiv

rediger

ridder m (bokmål), c (riksmål)

  1. Fra middelalderen, en kriger.
  2. Fra i dag, en som har mottatt en spesiell tittel, medalje, med ridder som en del av navnet på denne.

Andre former

rediger
  • riddar (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ridder ridderen riddere ridderne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

rediger

Avledede termer

rediger

Oversettelser

rediger



Nederlandsk

rediger

Substantiv

rediger

ridder m (flertall ridders; diminutiv riddertje)

  1. ridder

Uttale

rediger
Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

rediger