resonnere
Norsk
redigerVerb
redigerresonnere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ved hjelp av tenkning komme fram til noe
- Han resonnerte seg frem til at han måtte ha pusset tennene, for tannbørsten var våt
Uttale
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å resonnere, resonnera | resonnerer | resonnerte | har resonnert | resonner, resonnere, resonnera | resonnerande | resonnerast | (nynorsk) |
å resonnere | resonnerer | resonnerte | har resonnert | resonner | resonnerende | resonneres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerslutte
Referanser
rediger- «resonnere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «resonnere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).