refleksiv

NorskRediger

AdjektivRediger

refleksiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilbakevisende
    Refleksivt verb, som krever det refleksive pronomenet seg

EtymologiRediger

Fra middelalderlatin reflexivus, fra latin reflexus, Perfektum partisipp passiv av reflectō («jeg snur meg tilbake», «jeg reflekterer»), fra re- («mot», «igjen») + flectō («jeg snur», «jeg bøyer»).

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
refleksiv refleksiv refleksivt refleksive refleksive (bokmål/riksmål/nynorsk)

OversettelserRediger