raute
Norsk
redigerVerb
redigerraute (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om kyr) lage lyd med munnen
- Så dro de alle ut i skogen, hvor nattergalen pleide å synge. Halve hoffet var med. Best som de gikk der, begynte en ku å raute. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Så dro de alle ut i skogen, hvor nattergalen pleide å synge. Halve hoffet var med. Best som de gikk der, begynte en ku å raute.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å raute, rauta | rautar | rauta | har rauta | raut, raute, rauta | rautande | rautast | (nynorsk)
|
å raute | rauter | rauta | har rauta | raut | rautende | rautes | (bokmål)
|
å raute | rauter | rautet | har rautet | raut | rautende | rautes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerenkel forklaring
|
|