prisme
Norsk
redigerSubstantiv
redigerprisme n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- objekt laget av glass, med flate sider; bryter lys på ulike måter
- (geometri) geometrisk figur med en mangekant som grunnflate og toppflate, med lik høyde overalt
Etymologi
redigerFra gammelgresk πρίσμα («prism»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
prisme | prismet | prismer | prismene | (bokmål/riksmål) |
prisme | prismet | prismer | prisma | (bokmål) |
eit prisme | prismet | prisme | prisma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser
rediger- «prisme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «prisme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.