praksis
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpraksis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Utøvelse, det å utføre en idé i en sammenheng; i motsetning til teori.
- Sedvane, slik man vanligvis gjør noe.
- Erfaring, det å ha praktisk øvelse innen noe.
- Den tiden en person i opplæring/utdanning er ute i yrket eller arbeidet før vedkommende er ferdig opplært/utdannet.
- Yrkesutøvelse, en institusjon for en viss yrkesgruppe.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein praksis | praksisen | praksisar | praksisane | (nynorsk) |
en praksis | praksisen | praksiser | praksisene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede ord
redigerAvledede termer
redigerOversettelser
redigerutplassering
|
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)