politi
Norsk
redigerWikipedia på bokmål/riksmål: politi – leksikonoppføring |
Substantiv
redigerpoliti n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene
- (spøkef., oftest i bestemt form og i sammensatte ord) gruppe, forening eller lag som mener seg å forvalte hva som er korrekt i en gitt situasjon uten at den er tillagt noen myndighetsutøvende funksjon. Også om mer eller mindre autoritativ samling av personer som opptrer likedan.
Etymologi
redigerFra mellomfransk police, fra latin politia («stat, myndighet»), fra gammelgresk πολιτεία (politeia).
Synonym
rediger(etat) politietaten, ordensmakten, lovens lange arm
Hyponym
rediger(meningsbærer) bunadspoliti, mammapoliti, ammepoliti
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) politi | politiet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerOffentlig myndighet
|
|
Referanser
rediger- «politi» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «politi» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv 2
redigerpoliti m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (yrke, dagligdags) uniformsbærende person ansatt i politietaten
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein politi | politien | politiar | politiane | (nynorsk) |
en politi | politien | politier | politiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |