poge
Norsk
redigerVerb
redigerpoge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hoppe opp og ned i innlevelse mens man hører på musikk
Etymologi
redigerFra engelsk pogo, en danseform med opprinnelse fra punkrocken; kortform av pogo stick («hoppestokk»)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å poge, poga | pogar | poga | har poga | pog, poge, poga | pogande | pogast | (nynorsk)
|
å poge | poger | poga | har poga | pog | pogende | poges | (bokmål)
|
å poge | poger | poget | har poget | pog | pogende | poges | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerhoppe rett opp og ned
|
Referanser
rediger- «poge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).