plukke
Norsk
redigerVerb
redigerplukke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- samle sammen ved å ta opp ett og ett element
- Kan du plukke noen blomster og putte de i en vase til å ha på bordet?
- røre forsiktig, ta på, uten å ha noe spesielt formål
- De inntok resten av måltidet stort sett i taushet (det vil si, han inntok, mens hun plukket i maten sin) slik som de eldre parene man så iblant, som ikke engang ville møte hverandres blikk. – En by i brann, Garth Risk Hallberg
- De inntok resten av måltidet stort sett i taushet (det vil si, han inntok, mens hun plukket i maten sin) slik som de eldre parene man så iblant, som ikke engang ville møte hverandres blikk.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å plukke, plukka | plukkar | plukka | har plukka | plukk, plukke, plukka | plukkande | plukkast | (nynorsk)
|
å plukke | plukker | plukka | har plukka | plukk | plukkende | plukkes | (bokmål)
|
å plukke | plukker | plukket | har plukket | plukk | plukkende | plukkes | (bokmål/riksmål) |