Substantiv

rediger

pille m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Liten gjenstand med medisin eller andre stoffer, laget for å suge på eller svelge hel slik at man får i seg stoffene den inneholder.
    • Jeg reiste meg, hodet gjorde voldsomt vondt, jeg tok en pille og satte meg i sofaen i mørket og lente hodet mot ryggstøtten. 
      – Det som ventet meg, Parinoush Saniee

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pille pilla piller pillene (bokmål/nynorsk)
pille pillen piller pillene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

rediger

Oversettelser

rediger

pille (bokmål/riksmål)

  1. pirke, røre på noe
    • Det meste av skoletiden gikk med å pille seg i nesen på bakerste rekke i klassen. 
      – Straffebataljonen, Sven Hazel

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å pille piller pilla har pilla pill pillende pilles (bokmål)


å pille piller pillet har pillet pill pillende pilles (bokmål/riksmål)


å pille piller pilte har pilt pill pillende pilles (bokmål)

Synonymer

rediger