NorskRediger

SubstantivRediger

medisin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) legevitenskap, legekunst
    Hun studerer medisin ved universitet.
  2. (tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel
    Jeg må ta medisinen min hver dag.

EtymologiRediger

Fra latin medicīna («helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus («som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus («lege, kirurg»), fra medeor («jeg helbreder»).

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein medisin medisinen medisinar medisinane (nynorsk)
en medisin medisinen medisiner medisinene (bokmål/riksmål)
(ein/en) medisin medisinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger