medisin

Norsk

Substantiv

medisin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (utellelig) legevitenskap, legekunst

   Hun studerer medisin ved universitet.

2. (tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel

   Jeg må ta medisinen min hver dag.

Etymologi

Fra latin medicīna («helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus («som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus («lege, kirurg»), fra medeor («jeg helbreder»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein medisin	medisinen	medisinar	medisinane	(nynorsk)
en medisin	medisinen	medisiner	medisinene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) medisin	medisinen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

legevitenskap

dansk: medicin da(da) c engelsk: medicine en(en) fransk: médecine fr(fr) f

svensk: medicin sv(sv) c tysk: Medizin de(de) f

legemiddel

dansk: medicin da(da) c engelsk: medicine en(en), prescription en(en), drug en(en) fransk: médicament fr(fr) m, traitement fr(fr) m

svensk: medicin sv(sv) c tysk: Medizin de(de) f