medisin

Norsk

Substantiv

medisin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(utellelig) legevitenskap, legekunst
Hun studerer medisin ved universitet.
(tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel
Jeg må ta medisinen min hver dag.

Etymologi

Fra latin medicīna («helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus («som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus («lege, kirurg»), fra medeor («jeg helbreder»).

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein medisin	medisinen	medisinar	medisinane	(nynorsk)
en medisin	medisinen	medisiner	medisinene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) medisin	medisinen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

legevitenskap

dansk: medicin da(da) c
engelsk: medicine en(en)
fransk: médecine fr(fr) f

svensk: medicin sv(sv) c
tysk: Medizin de(de) f

legemiddel

dansk: medicin da(da) c
engelsk: medicine en(en), prescription en(en), drug en(en)
fransk: médicament fr(fr) m, traitement fr(fr) m

svensk: medicin sv(sv) c
tysk: Medizin de(de) f