Norsk rediger

 
(1)
 
Pil (2) på skilt.

Substantiv rediger

pil m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Et spisst prosjektil som vanligvis skytes med bue eller armbrøst.
  2. Figur eller gjenstand som ligner denne, brukes til å peke ut en retning.

Etymologi rediger

Fra norrønt píla, fra latin

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pil pila piler pilene (bokmål/nynorsk)
en pil pilen piler pilene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Substantiv rediger

pil m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Tre eller busk av pilefamilien eller vierfamilien, Salicaceae.

Etymologi rediger

Fra norrønt píll

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pil pila piler pilene (bokmål/nynorsk)
en pil pilen piler pilene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Verb rediger

pil

bøyningsform av pile



Dansk rediger

  Wikipedia på dansk: pil – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv rediger

pil c

  1. pil



Karakalpakisk rediger

Substantiv rediger

pil

  1. elefant

Etymologi rediger

Fra arabisk فيل (fīl)



Svensk rediger

  Wikipedia på svensk: pil – leksikonoppføring

Wikipedia sv

Substantiv rediger

pil c

  1. pil