perfekt
Norsk
redigerAdjektiv
redigerperfekt (bokmål/riksmål/nynorsk)
- uten feil; fullkommen
- Det der var helt perfekt utført!
- som er helt i henhold til sin definisjon
- En perfekt sirkel.
Etymologi
redigerFra gammelfransk parfit (moderne: parfait), fra latin perfectus, perfektum passiv partisipp av perficere («slutte», «avslutte», «fullende»), fra per- («gjennom») + facere («gjøre», «lage»).
Synonymer
rediger- (uten feil) feilfri, fullkommen, lytefri
- (i henhold til sin definisjon) fullkommen
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
perfekt | perfekt | perfekt | perfekte | perfekte | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Synonymer
redigerOversettelser
redigeruten feil
Svensk
redigerAdjektiv
redigerperfekt