påfunn
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpåfunn n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- noe som er diktet opp, funnet på, som ikke er sant
- “Deres Keiserlige Majestet må ikke tro alt som skrives! Det er påfunn og noe som kalles svartekunster!” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Deres Keiserlige Majestet må ikke tro alt som skrives! Det er påfunn og noe som kalles svartekunster!”
- gjerninger som utføres etter innfall, nye ideer man utfører
Uttale
redigerEtymologi
redigerSynonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
påfunn | påfunnet | påfunn | påfunnene | (bokmål/riksmål) |
påfunn | påfunnet | påfunn | påfunna | (bokmål) |
eit påfunn | påfunnet | påfunn | påfunna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
rediger- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)