Adverb

rediger

tide (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som det passer å gjøre eller starte med på gitt tidspunkt.
    • Det er på tide, på tide, på tide, på tide, på tide, på tide å stå opp! 
      – «God morgen Norge», Vinni
  2. (ironisk) som burde skjedd for lenge siden

Oversettelser

rediger

Adverb

rediger

tide

  1. på tide