overgrep

Norsk

Substantiv

overgrep n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fysisk eller psykisk krenkelse av en svakere eller vergeløs part

Etymologi

Sammensatt av over + grep.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
overgrep	overgrepet	overgrep	overgrepene	(bokmål/riksmål)
overgrep	overgrepet	overgrep	overgrepa	(bokmål)
eit overgrep	overgrepet	overgrep	overgrepa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

krenking av andres rettigheter

dansk: overgreb da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: övergrepp sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «overgrep» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «overgrep» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).