krenkelse

Norsk

Substantiv

krenkelse m (bokmål), c (riksmål)

1. overgrep; fornærmelse

Etymologi

Av krenke + -else.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
krenkelse	krenkelsen	krenkelser	krenkelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

overgrep

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kränkning sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «krenkelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «krenkelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).